Jeg kan ikke sies å være en Israel-fanatiker. Grensen for hva som kan forsvares av handlinger fra et lands side overfor sin befolkning eller naboer er for lengst overskredet. Det gjør ikke saken enklere at nasjonens politikk er tuftet på på det som folk etterhvert aksepterer er en form for apartheid-politikk.
Samtidig drømte jeg i ti år om å reise til landet. En god blanding ungdommelig Bibel-iver, saftige fortellinger av Leon Uris og James Michener, samt gripende og omsegripende filmer som Ben Hur, The Robe og Lawrence of Arabia gjorde denne lille jordflekken klemt mellom to hav og farlige fiender til et drømmeland å besøke.
---
Disse bildene er fra den ene turen jeg har hatt til Israel, ti dager i mai 1998. Bildene gjenspeiler vel mitt forhold til Israel. På den ene siden komposisjoner jeg er ganske fornøyd med fra steder som setter spor, på den andre siden teknisk halvtragiske forsøk skjemmet av kamerakvalitet og overføring fra dias til digital. De bærer altså ikke preg av det Israel jeg hadde hørt om før - verken den forferdelige kampen om menneskets rettigheter som stadig pågår der. Heller ikke de bibelskjønne åpenbaringene fra film- og litteraturhistorien. Faktisk bare enkle snapshots med et håpløst kamera og en middelmåddig fotograf.